Jump to content
längdskidor, rullskidor, skidvalla & skidkläder från skistart

Skitester

Members
  • Posts

    202
  • Joined

  • Last visited

Recent Profile Visitors

421 profile views

Skitester's Achievements

Collaborator

Collaborator (7/14)

  • Dedicated Rare
  • First Post
  • Collaborator
  • Week One Done
  • One Month Later

Recent Badges

  1. Utfordringen er at løpere som Smedås og Slind ville knust Stina på et skøyterenn nå. Da kan man tenke seg utfallet når det skal stakes. Er nok dessverre 4 år for sent, men hun får de beste folka i ryggen og hvem vet
  2. Vi mer skiene for å ha kontroll ved testing og i smøreboden. Blir mange par å holde orden på. Ofte titalls helt like ski som jobbes med samtidig
  3. Dette har ingen betydning. Skrap av det verste, bruk litt skirens og rubb opp festesonen som normalt. Har mange par ski per rennhelg hvor akkurat dette gjøres.
  4. Synes ikke selv det er så kjempeenkelt å gå fiskebein med stakeski hvis løypa f.eks er litt isete og kroppen er død. Målinger på renn viser ihvertfall at mange mot slutten ikke rker å fokusere på å gå riktig lenger eller ikke lenger klarer det. Hva kan man forvente når selveste gultrøya på herresiden gikk glidende fiskebein på begge renn for en drøy uke tilbake. Mest han som hadde den på dag 1.
  5. Jeg har begynt å se gjennom fingerene med det, men det er ingen tvil om at veldig mange også i eliten hadde blitt disket dersom de hadde gått sånn i et vanlig skirenn. I bakkene på Reistad og Senja så jeg ihvertfall halvparten ta skøytetak innimellom. I løypa på Birken så jeg kun feltene bak eliten, men der var nok andelen tjuvskate i bratteste motbakke over 90% blant de som staket.
  6. Tviler på noen av disse løperne bruker Swix' nyeste hurtigfeste. Jeg vil heller si at hvis de klarte å rive remmen av en Triac-stav, så er dette mye bedre enn at man får den belastningen på muskler og sener. Selve innfestingen er laget av plast og tåler nok noen hundre kilos belastning. Dette blir litt som å si at man ikke bør ha utløser på bindingen i alpint fordi noen mister skia. Forlengningen av staven passer for enkelte som synes man mister kontakten med staven på slutten av staktaket.
  7. Bindingene må jo flyttes til at tyngdepunktet er riktig. Så selve skoen blir stående tilnærmet likt og sånn sett skal presset mot snøen bli ganske uforandret. Det kan nok bli nyanseforskjeller, men perssonlig ville jeg ikke vært opptatt av selve bindingen i staking. Merk også at på noen merker bør bindingene skyves bakover for å gjøre fronten lettere. På andre merker bør man faktisk skyve bindingen fremover for å oppnå det samme. Dette gjelder stake- og skøyteski siden konstruksjonen varierer en god del fra merke til merke.
  8. Det er jo en vanlig høydemåler, så å måle innenfor 1-2 mm er ikke så vanskelig. Men på elitenivå måles det ikke nødvendigvis kun i forbindelse med selve rennet. Blir du mistenkt for å gå med for lange staver, så blir du nok målt hos juryen etter rennet. Som man ser av kranglingen etter Senja er det en god del selvjustis i elitefeltet. Så man slipper ikke så enkelt unna med juks.
  9. En god løper har alltid trykket på midtfot/forfot, uavhengig av om man går opp på tå. Så stavlengden vil øke. Man må heller ikke glemme at tillatt stavlengde ikke er 0.83x(kropsshøyde+støvel), men i tillegg avrunding. Det betyr at man ved å øke noen mm fort kan ha lov til å øke med 1 cm. Hvis man f.eks er 180.4 cm så vil først høyden din bli avrundet til 180 cm. Så ganges det med 0.83 som gir 149.4, og 149.4 rundes ned til 149.0. Dette er samme stavlengde som en som måler 178.6 cm har lov til å bruke. Så 2 utøvere som er tilnærmet 2 cm ulik høyde kan etter reglene måtte bruke samme stavlengde. Så optimalisering mht avrundingene har faktisk en del betydning. Om det faktisk måles nøyaktig nok i renn er en annen sak. Min erfaring er at man ser at det stemmer sånn nogenlunde. De fleste er ikke engang klar over avrundingsreglene. Men eliten er selvsagt det.
  10. Neseplasteret er hot igjen i Norge pga Narve (https://www.dagbladet.no/sport/narve-raser/81065210)
  11. Med mindre man kjøper de dyrere produktene med div additiver så er mange av dagens fluorfrie kun rebranding av de gamle. CH6 var forøvrig en del i bruk som rennglider på øverste nivå i vinter.
  12. Det er jo mer effektivt å putte klacken i støvlene. Da får man samme effekt + lov til å ha lengre staver. De fleste kjører med en helt vanlig tiltet korksåle.
  13. Det hjelper jo ikke å heve bindingen. Man får ikke ha lenger staver av den grunn. Faktisk blir jo da stavene effektivt kortere. Eliteløperne hever hælen på støvlene - inni eller fra leverandør med annen såle for å øke egen høyde med støvlene på. Det er denne høyden stavlengden bestemmes fra.
  14. Poenget er bare at mange av de nye fluorfrie produktene er mye, mye hardere enn tidligere produkter med fluor. Dette er fordi man uten fluor får best glid med et knallhardt produkt. Forøvrig gjør fluor også at glidere blir mykere. De fleste fluorpulver var myke og kunne børstes lett vekk med hestehår eller nylon. Derfor må man nå i SNITT børste mer. Dette gjelder selvsagt ikke alle fluorfrie produkter. Skigo har myke glidere som krever lite børsting. Fikk du rester opp etter bruk av rafit, LDQ og gul FFR, så var det enten møkk eller grafitt. De to andre produktene er myke og krever minimalt med børsting.
  15. Hvor mye man må børste er helt avhengig av hvilken glider man bruker og hvor varmt/kaldt det er der man glider. Det er jo bare å se på skiene når glideren er tilstrekkelig børstet. Tror ingen dyktig skiprepper tenker på antall drag over skia. Mulig noen kommer med tall for å gi en indikasjon, men fasiten finnes jo på skia. Veldig få som vasker møkkete hender i f.eks 5 eller 10 sekunder. Man vasker vel til henda åpenbart er rene. Holder man skiene opp mot lyset, så ser man enkelt om det er gliderrester. Lengste børstingen jeg holdt på med io vinter var nok på 10-15 min pr par med en miks av håndbørster og rotor. Knallhard glider med ski som hadde stått ute til kjøling i kaldt vær.
×
×
  • Create New...