Jump to content
längdskidor, rullskidor, skidvalla & skidkläder från skistart

Kuzmin - nybegynnererfaringer


Erik67

Recommended Posts

Jeg debuterer på dette forumet med et nokså langt innlegg om stålsikling/kuzminsikling. Kort bakgrunn så andre kanskje kan kjenne seg igjen: Jeg har alltid gått en del på ski men begynte med turrenn i fjor (40-års krise). Var med i bla. Holmenkollen skimaraton og Birkebeinerrennet. Hadde ca. 60 % av deltakerne i årsklassen bak meg på resultatlistene. Etter å ha brukket de gamle skiene mine gikk jeg Birken på relativt nye ski (Atomic world cup classic). Inntil nå har jeg gått på ren fabrikkslip og smurt med LF som beste gliderkvalitet. På trening har jeg ofte gått på ski med litt for grå og slitt såle, men jeg synes pålegging av glider og påfølgende sikling er kjedelig og tar mye tid. Kanskje ikke så merkelig da at jeg ofte har følt at gliden har vært litt for dårlig.

Både under HK skimaraton og spesielt under Birken i fjor hadde jeg dårlig glid. I årets sesong har jeg gått HK skimaraton,samt et par mindre renn. Jeg har trent bedre og har seedet meg til pulje 4 i årets Birkebeinerrenn (21/3). Også i år har jeg sammenliknet med andre hatt dårlig glid. Noe måtte altså gjøres. Fordi jeg er litt lat (og litt gjerrig) har jeg kviet meg for å kaste meg på kjøret med steinsliping av sålen og Cera-pulver. Rent tilfeldig kom jeg over trådene om Kuzminsicklen her på forumet. Dette tiltalte meg. Fordi alle argumentene for stålsikling høres riktige, og fordi så mange åpenbart har hatt suksess med dette gikk jeg til innkjøp av min første Kuzmin original. Litt engstelig var jeg for å sette i gang da jeg har fått med meg alle advarslene om bølgete såler, eller såler som er skåret i stykker med den skarpe sikkelen. Jeg har savnet en instruksjon for oss som er helt nybegynner med Kuzminsikkelen og derfor starter jeg denne tråden for å formidle mine erfaringer. Jeg siklet skiene mine for første gang nå sist fredag (6/3-09).

Her starter mine erfaringer:

1) Som de fleste andre hadde også jeg noen riper i skiene etter grus, og regnet med at de raskt skulle bli siklet bort. De ble borte, men det gikk ikke raskt. Min (og tydeligvis andres) frykt for at sikkelen skulle ta for mye av sålen var i hvert fall helt ubegrunnet. Veldig lite sålemateriale forsvinner per drag.

2) Jeg hadde regnet med at det materialet jeg siklet av skulle ha struktur som små ”plastspiraler”. Det hadde imidlertid mer hva jeg vil kalle en struktur som små trådballer. Omtrent som tekstilet i moderne fleecegensere (som jo også er plast!). Jeg skjønner i hvert fall nå bekymringen for at det er mikrohårene i belegget som virkelig bremser gliden.

3) Jeg skjønte raskt hvorfor enkelte kan ha opplevd å ende opp med bølgete såle. Når man sikler opplever man at enkelte områder er mer gjenstridige enn andre. Man kan fristes til å ta noen ekstra drag med sikkelen på slike områder. Dette skal man IKKE gjøre. Gjør man som den korte instruksjonen på Kuzmins side viser, sikler sålen i hele skiens lengde, med 5-6 overlappende drag – hver gang, ender man opp som jeg, med glinsende svarte, helt slette, og meget glatte såler etter 20-30 min per ski. Første tanken var – skal det være så lett? Jeg børstet lett over med en messingbørste, men siden jeg ikke skal gå renn med det første var det ikke så mange dragene jeg tok. Deretter rubbet jeg opp festesonen.

4) Dagen etter bar det ut på første prøvetur. Nysnø, 0 °C og løse spor. Et problematisk føre som ofte har gitt meg både dårlig glid og dårlig feste. La på VR 45, toppet med VR50. Tross tendens til noe ising, var festet helt ok. Men hva med gliden? Jeg hadde ingen å sammenlikne med, men min subjektive oppfatning var at gliden var god/meget god. Jeg hadde ikke satt struktur/riller utover kuzminstrukturen.

 

Dette var mine første erfaringer. Jeg lover å komme tilbake med flere, etter hvert som jeg får gått noen flere treningsturer på skiene og kanskje får målt gliden opp mot andre. Nesten uansett hva jeg finner ut akter jeg å gå med rene stålsiklede ski uten glider/pulver på Birken om 14 dager. Da får jeg i hvert fall et begrep om gliden i forhold til andre.

Erik67

Link to comment
Share on other sites

Eftersom min norska (språket alltså!) inte är den bästa så körde jag det i google-translate:

 

"Jag debuterer på detta forum med en ganska lång inlägg om stål skrapa / kuzminsikling. Kort bakgrund så att andra kan känna igen sig: Jag har alltid varit en del av skidan men började med turrenn förra året (40-års kris). Var med bläddra. Holmenkollen skimaraton och Birkebeiner. Hade ca. 60% av deltagarna i gruppen bakom mig om resultatet. Med trasiga gamla skidor mitt Birkenstock Jag gick på en relativt ny ski (Atom VM Classic). Fram till nu har jag gått på ren fabrik spelkupong och infettade med LF som bästa segelflygplan kvalitet. I utbildningen har jag ofta gått att åka med lite gråa och slitna skor, men jag tror att avgiften segelflygplan och efterföljande skrapan är tråkigt och tar mycket tid. Kanske inte så konstigt då, att jag ofta har känt att segelflygplan har varit lite dåligt.

Både under HK skimaraton och särskilt under Birken förra året hade jag en dålig reglaget. I årets säsong har jag HK skimaraton och ett par mindre tävlingar. Jag har tränat bättre och har utsäde mig att värma 4 i årets Birkebeiner (21 / 3). Även i år har jag jämfört med andra hade dålig glida. Något måste alltså göras. Eftersom jag är lite lat (och lite snål) Jag har kviet för mig att kasta mig på flykt med sten slipning av tunga och Cera-pulver. Ren tillfällighet kom jag över trådarna om Kuzminsicklen här på forumet. Det tilltalade mig. Eftersom alla argument för stål skrapa ljud korrekt, och eftersom så många uppenbarligen haft framgång med detta gick jag för att köpa min första Kuzmin original. Något orolig var jag att sätta i gång när jag har med mig alla varningar om vågig sulor eller sulor skärs i bitar med vassa dregla. Jag missade en instruktion för oss som är helt nytt för Kuzminsikkelen så jag startar denna tråd för att förmedla mina erfarenheter. Jag dregla mina skidor för första gången nu i fredags (6/3-09).

Här börjar mina erfarenheter:

1) Som de flesta andra jag också haft en del repor på skidor för grus, och förutsätta att de snabbt skulle kunna dregla bort. De var borta, men det var inte snabbt. Min (och tydligen andra) är rädd att dregla skulle ta för mycket av det enda var i alla fall helt ogrundade. Mycket lite tunga material försvinner per drag.

2) Jag hade utgått från att det material jag dregla av struktur borde ha små "plast spiral". Det hade dock mer vad jag skulle kalla en struktur som liten tråd bollar. Bara ungefär lika textilier i modern fleece tröjor (som också är i plast!). Jag vet åtminstone nu orolig att mikro hairfollicles är beläggningen som verkligen slöar segelflygplan.

3) Jag har snabbt insett varför vissa kan ha upplevt att sluta med vågig tunga. När du dregla erfarenhet att vissa områden är mer envis än övriga. Man kan frestas att ta lite extra med dregla på sådana områden. Detta bör man inte göra. Har du, som kort instruktion om Kuzmins sida visar dregla tunga i Skien hela längden, med 5-6 överlappande drag - varje gång, slutar man som jag, med glänsande svart, helt klart, och mycket smidig sulor för 20-30 min per skidor. Den första tanken var - borde det vara så enkelt? Jag lätt borstad över med en mässing pensel, men eftersom jag inte kommer att gå med de första tävlingarna var inte så många drakar jag tog. Då jag gnuggats partiet zon.

4) Dagen efter bar den första Test Drive. Nytt Snö, 0 ° C och lösa spår. Ett problem som ofta leder dem har gett mig både de fattiga och de fattiga glidande ankare. Låt VR 45, toppad med VR50. Trots en tendens till något ising var fäst helt ok. Men hur är det med dragkedjan? Jag hade ingen att jämföra med, men mina subjektiva uppfattning var att segelflygplan var bra / mycket bra. Jag hade inte ställt struktur / spår efter kuzminstrukturen.

 

Detta var min första erfarenhet. Jag lovar att återkomma med mer när jag gått några utbildning utflykter på skidor, och kanske få mätt upp mot andra segelflygplan. Nästan oavsett vad jag reda på jag har för avsikt att gå med ren stålsiklede skidor utan segelflygplan / pulver till Birken om 14 dagar. När får jag åtminstone en idé om att glida i förhållande till andra."

 

He he, först och främst så kanske inte översättningen blev den bästa men lite lättare för mig iaf:

 

Kan min instruktion vara till hjälp kanske?

www.enklaresport.se/Kuzmininstruktion.pdf

 

Och till dina punkter:

1. Det gör inte mycket alls om man inte får bort alla repor. Man har gjort ytan fin och det som ligger i "luften" gör inte så mycket alls beroende på hur reporna ser ut och vilket före det är. Vill man snabbare ha bort reporna så kan man slipa ned med en kloss och slippapper först. Glöm inte att borsta bort alla partiklar innan man börjar sickla.

 

2. Även här skiljer det mycket mellan olika belag. På vissa modeller blir det inte så mycket belagsludd medan andra belag ger väldigt mycket, det handlar mera om hur mycket luft det kommit i. Och någon modell av Atomic, tror det är RC10, ger belagsludd som mera påminner om glidvalla. Det krusar sig som om man sicklar bort glidvalla.

 

3. Ja, det är enkelt men vissa belag är lite svårare än andra. Har man ett lätt belag så kan man ta i ganska hårt, då går det fort att sickla. Finns det tendenser till att det börjar bli vågigt så får man vara lite försiktigare. Det viktigaste är att man känner efter. Börja mjukt och lägg på tryck efter du börjat draget. I början så kan man dra långa drag för att göra det enklare, sedan kan man avsluta med lite kortare drag för att få ett bättre kapillärsläpp. En struktur trycker bort en annan, som typ ett julgransmönster (riller).

 

4. Sen får du inte vara rädd för att borsta belagen. Borsta heller lite för mycket än för lite. Tryck inte för hårt, då böjer sig stråna och det blir ett annat resultat. Då polerar man mera än att man borstar. Snyggare kanske men troligtvis sämre hydrofobicitet.

Link to comment
Share on other sites

Det var den sämsta översättning jag läst, texten helt förvanskad; dregla, segelflyg m m. Så svår är inte norskan, man förstår i stort sett allt utan problem.

 

Så Erik67 kom gärna igen med redovisning av dina erfarenheter från Birkenbeinerloppet, din norska är lätt att förstå.:)

Link to comment
Share on other sites

4. Sen får du inte vara rädd för att borsta belagen. Borsta heller lite för mycket än för lite. Tryck inte för hårt, då böjer sig stråna och det blir ett annat resultat. Då polerar man mera än att man borstar. Snyggare kanske men troligtvis sämre hydrofobicitet.

Detta att det skulle vara fel att polera går ju i precis motsatt riktning mot vad Primateria gänget med Sture Högmarks forskning kommit fram till, ytan ska vara så plan som möjligt och därför har de den vassa polersickeln. Sedan så kanske det är så att om man borstar så att det blir polering, så har man påverkat "Kuzmin-strukturen". Så har man ingen riller, så är det kanske bäst att akta sig för att "polera-bort" strukturen, men har du riller som kan göra rätt struktur så tror jag den är en fördel att polera upp ytan maximalt. Skulle det kunna vara så som jag skriver?

Link to comment
Share on other sites

Ja kanskje jeg heller skulle følge Googles forslag og prøve med segelflygplan under skiene :-)

Spøk tilside. Jeg håper de fleste her skjønner norsk bedre enn Googlesk, så jeg fortsetter på mitt morsmål.

Ny test av skiene i går, men det ble egentlig ingen test av glid. Temperaturen lå mellom +2 og -1, og snøen vekslet fra grov og isete snø, via våt finkornet, til nesten tørr. Sporene var fra ferske nysatte til eldre og slingrete (isblanke). Som de fleste aner var det en konstant kamp mot festesmøringen (vallan). Det varierte fra inget fäste alls till ordentlig ising og kladding. Ofte på strekninger mindre enn 500m. Helt håpløst.

Jeg trakk allikevel 2 konklusjoner.

1) Hadde rimelig god glid der det ikke iset i festet. Noen form for riller/struktur hadde nok allikevel vært fornuftig (uavhengig av kuzmin eller glidvalla).

2) Etter 47 km totalt ser glidsonene på sålene fremdeles helt nypreparerte ut. Ingen tegn til mikrohår som reiser seg (grå felt i sålen).

Jeg kommer tilbake.

Erik

Link to comment
Share on other sites

Ja kanskje jeg heller skulle følge Googles forslag og prøve med segelflygplan under skiene :-)

Spøk tilside. Jeg håper de fleste her skjønner norsk bedre enn Googlesk, så jeg fortsetter på mitt morsmål.

Ny test av skiene i går, men det ble egentlig ingen test av glid. Temperaturen lå mellom +2 og -1, og snøen vekslet fra grov og isete snø, via våt finkornet, til nesten tørr. Sporene var fra ferske nysatte til eldre og slingrete (isblanke). Som de fleste aner var det en konstant kamp mot festesmøringen (vallan). Det varierte fra inget fäste alls till ordentlig ising og kladding. Ofte på strekninger mindre enn 500m. Helt håpløst.

Jeg trakk allikevel 2 konklusjoner.

1) Hadde rimelig god glid der det ikke iset i festet. Noen form for riller/struktur hadde nok allikevel vært fornuftig (uavhengig av kuzmin eller glidvalla).

2) Etter 47 km totalt ser glidsonene på sålene fremdeles helt nypreparerte ut. Ingen tegn til mikrohår som reiser seg (grå felt i sålen).

Jeg kommer tilbake.

Erik

Pröv å gå på "rubbeski", så har du ingen smöring alls på sålen. :)

Link to comment
Share on other sites

Kul att läsa dina inlägg, Erik67 :)

 

Jag har aldrig förstått de som säger att stålsiklingen är mycket svår att utföra. Eril67 är väl ett bevis på att även en relativt oerfaren kan hantera sikeln utan att skada skidorna.

 

De korta reflektioner du gör över upplevt glid stämmer väl med vad vi kommit fram genom egna tester här på forumet. Då får ett konkurrenskraftigt glid med relativt enkla metoder och du får ett glid som blir beständigt över given tid och därmed en behagligt enkel tillvaro.

 

Ska bli kul att höra dina erfarenheter efter Birkebeiner :)

Link to comment
Share on other sites

Eftersom min norska (språket alltså!) inte är den bästa så körde jag det i google-translate:

 

"Jag debuterer på detta forum med en ganska lång inlägg om stål skrapa / kuzminsikling. Kort bakgrund så att andra kan känna igen sig: Jag har alltid varit en del av skidan men började med turrenn förra året (40-års kris). Var med bläddra. Holmenkollen skimaraton och Birkebeiner. Hade ca. 60% av deltagarna i gruppen bakom mig om resultatet. Med trasiga gamla skidor mitt Birkenstock Jag gick på en relativt ny ski (Atom VM Classic). Fram till nu har jag gått på ren fabrik spelkupong och infettade med LF som bästa segelflygplan kvalitet. I utbildningen har jag ofta gått att åka med lite gråa och slitna skor, men jag tror att avgiften segelflygplan och efterföljande skrapan är tråkigt och tar mycket tid. Kanske inte så konstigt då, att jag ofta har känt att segelflygplan har varit lite dåligt.

Både under HK skimaraton och särskilt under Birken förra året hade jag en dålig reglaget. I årets säsong har jag HK skimaraton och ett par mindre tävlingar. Jag har tränat bättre och har utsäde mig att värma 4 i årets Birkebeiner (21 / 3). Även i år har jag jämfört med andra hade dålig glida. Något måste alltså göras. Eftersom jag är lite lat (och lite snål) Jag har kviet för mig att kasta mig på flykt med sten slipning av tunga och Cera-pulver. Ren tillfällighet kom jag över trådarna om Kuzminsicklen här på forumet. Det tilltalade mig. Eftersom alla argument för stål skrapa ljud korrekt, och eftersom så många uppenbarligen haft framgång med detta gick jag för att köpa min första Kuzmin original. Något orolig var jag att sätta i gång när jag har med mig alla varningar om vågig sulor eller sulor skärs i bitar med vassa dregla. Jag missade en instruktion för oss som är helt nytt för Kuzminsikkelen så jag startar denna tråd för att förmedla mina erfarenheter. Jag dregla mina skidor för första gången nu i fredags (6/3-09).

Här börjar mina erfarenheter:

1) Som de flesta andra jag också haft en del repor på skidor för grus, och förutsätta att de snabbt skulle kunna dregla bort. De var borta, men det var inte snabbt. Min (och tydligen andra) är rädd att dregla skulle ta för mycket av det enda var i alla fall helt ogrundade. Mycket lite tunga material försvinner per drag.

2) Jag hade utgått från att det material jag dregla av struktur borde ha små "plast spiral". Det hade dock mer vad jag skulle kalla en struktur som liten tråd bollar. Bara ungefär lika textilier i modern fleece tröjor (som också är i plast!). Jag vet åtminstone nu orolig att mikro hairfollicles är beläggningen som verkligen slöar segelflygplan.

3) Jag har snabbt insett varför vissa kan ha upplevt att sluta med vågig tunga. När du dregla erfarenhet att vissa områden är mer envis än övriga. Man kan frestas att ta lite extra med dregla på sådana områden. Detta bör man inte göra. Har du, som kort instruktion om Kuzmins sida visar dregla tunga i Skien hela längden, med 5-6 överlappande drag - varje gång, slutar man som jag, med glänsande svart, helt klart, och mycket smidig sulor för 20-30 min per skidor. Den första tanken var - borde det vara så enkelt? Jag lätt borstad över med en mässing pensel, men eftersom jag inte kommer att gå med de första tävlingarna var inte så många drakar jag tog. Då jag gnuggats partiet zon.

4) Dagen efter bar den första Test Drive. Nytt Snö, 0 ° C och lösa spår. Ett problem som ofta leder dem har gett mig både de fattiga och de fattiga glidande ankare. Låt VR 45, toppad med VR50. Trots en tendens till något ising var fäst helt ok. Men hur är det med dragkedjan? Jag hade ingen att jämföra med, men mina subjektiva uppfattning var att segelflygplan var bra / mycket bra. Jag hade inte ställt struktur / spår efter kuzminstrukturen.

 

Detta var min första erfarenhet. Jag lovar att återkomma med mer när jag gått några utbildning utflykter på skidor, och kanske få mätt upp mot andra segelflygplan. Nästan oavsett vad jag reda på jag har för avsikt att gå med ren stålsiklede skidor utan segelflygplan / pulver till Birken om 14 dagar. När får jag åtminstone en idé om att glida i förhållande till andra."

 

He he, först och främst så kanske inte översättningen blev den bästa men lite lättare för mig iaf:

 

Kan min instruktion vara till hjälp kanske?

www.enklaresport.se/Kuzmininstruktion.pdf

 

Och till dina punkter:

1. Det gör inte mycket alls om man inte får bort alla repor. Man har gjort ytan fin och det som ligger i "luften" gör inte så mycket alls beroende på hur reporna ser ut och vilket före det är. Vill man snabbare ha bort reporna så kan man slipa ned med en kloss och slippapper först. Glöm inte att borsta bort alla partiklar innan man börjar sickla.

 

2. Även här skiljer det mycket mellan olika belag. På vissa modeller blir det inte så mycket belagsludd medan andra belag ger väldigt mycket, det handlar mera om hur mycket luft det kommit i. Och någon modell av Atomic, tror det är RC10, ger belagsludd som mera påminner om glidvalla. Det krusar sig som om man sicklar bort glidvalla.

 

3. Ja, det är enkelt men vissa belag är lite svårare än andra. Har man ett lätt belag så kan man ta i ganska hårt, då går det fort att sickla. Finns det tendenser till att det börjar bli vågigt så får man vara lite försiktigare. Det viktigaste är att man känner efter. Börja mjukt och lägg på tryck efter du börjat draget. I början så kan man dra långa drag för att göra det enklare, sedan kan man avsluta med lite kortare drag för att få ett bättre kapillärsläpp. En struktur trycker bort en annan, som typ ett julgransmönster (riller).

 

4. Sen får du inte vara rädd för att borsta belagen. Borsta heller lite för mycket än för lite. Tryck inte för hårt, då böjer sig stråna och det blir ett annat resultat. Då polerar man mera än att man borstar. Snyggare kanske men troligtvis sämre hydrofobicitet.

Detta inlägg signerat Google var det mest humoristiska hittills på Skidforum. Håller annars med om det mesta. Har själv kört Birken en gång och dessutom varit och tränat i spåren under två veckor (uker) de senaste åren bäde med vallade och sicklade skidor. Det som utmärker spåret och sannolikt även tävlingen är att det aldrig tycks vara samma förhållanden i hela spåret eftersom det passerar två kalfjäll där det oftast blåser in drivsnö i spåret. Men denna variation talar kanske mer för stålsickling än att försöka hitta en glidvalla som passar hela vägen?

Link to comment
Share on other sites

Det här med direkta översättningar har väl fått filmpiraterna att både jubla och gråta! ;-)

 

Dreglar man så är det över allt skidsnack här! :-) Segelflygplan.... här får vi luft under vingarna! Libresse - släng dig i väggen! Stålskrapan ger dig vingar!

 

Angående polering så är min uppfattning, numera, att det snarare är när det är mer åt kallförehållet som det kan ge effekt av att polera. Det är där min tes om rundstavspolering vid kallföre kommer in. Dels polerar man, dels så rundar man topparna lite i Kuzminstrukturen.

Leonid (K) har testat och verkar vara inne på att det aldrig ger bättre effekt av att gå efter med nylon men ju mer som testar ju bättre är det. Och det är det som Leonid själv är inne på. Går man på för hårt med en metallborste så viker sig stråna och snarare polerar belaget än att borsta det. Det blir en annan effekt menar han.

 

Att man skall kunna förstöra strukturen genom att trycka för hårt - det tror jag inte på.

Link to comment
Share on other sites

Nu när jag läste översättningen andra gången tyckte jag den var skitkul. Det var bland det roligaste jag läst här på forumet.:lol: segelflyg, dregla, reglaget och dragkedjan var sitter de ? tom drakar fanns med, ja se upp så du inte får vågig tunga.:P

Kom inte och säg att skidor inte är roligt...:D

Link to comment
Share on other sites

Nytt treningspass gjennomført i går. Denne gang 4x4 intervall. Til forskjell fra sist hadde jeg satt struktur i sålene med Red Creeks julgransriller -10 °-0°. Jeg kan starte treningen hjemmefra og slipper å sette meg i bilen. Prisen for dette, på denne tiden av året (i Oslo), er store variasjoner i snøforholdene, da jeg uansett himmelretning må gå oppover i starten. Startet i går i fine spor men frusen og grov snø (-1°). Hadde litt for lite isklister som base og mesteparten av festet var slitt bort etter ca 3 km oppvarming. Da jeg startet 4x4 måtte jeg som nødløsning legge på litt VR 60 jeg tilfeldigvis hadde i fickan for å få tilstrekkelig feste til å kunne gi jernet. På slutten av hvert intervalldrag kom jeg inn i ganske tørre men skarpe spor. Jeg ble litt skremt da jeg synes skiene ble ordentlig trege å føre fremover. Håper ikke dette er Kuzmin/rillenes skyld, men at det var den litt suboptimale fästvallan som tok litt tak (dog ingen ising). På vei hjem i de grøvre isete sporene gled jeg igjen bra, men i slike spor glir jo alt. Min subjektive konklusjon (for å være objektiv :-), kan ikke utelukke at kuzminsicklingen ikke var optimal i dag, men kan heller ikke påstå at noe annet ville vært bedre.

Jeg återkommer

erik

Link to comment
Share on other sites

Nye 25 km på mine kuzminski i går kveld. -1°- -2°. Isklister + rode fiolett i bunn, dekket med Vr 50. Faste, fine, noen steder lett isete spor. Hadde ingen jeg kunne sammenlikne glid med. Opplevde meget god fart ned bakker som ikke var brattere en at jeg kunne ta dobbeltak med fraspark (frånskjut?) når jeg gikk oppover. Sammenliknet med tidligere turer i samme bakker vet jeg også at gliden var god. Allikevel hadde jeg flere steder kjänslan at det kunne glidd bedre. Jeg undrer imidlertid på om dette at dette skyldes at kjänslan i skiene er litt annerledes enn før jeg sicklet dem. Det kjäns på en måte som om kontaktflaten med underlaget er større. Det er jo ikke så merkelig, da jeg oppdaget under sicklingen at sålene var langt fra plane, spesielt i sidled. Sicklingen gjorde som jeg har sagt tidligere at sålene ble helt slette og plane i alle retninger. Jeg undrer nå på om den siste lille farten i skiene faktisk mangler eller om det bare er kontakten med underlaget gir den kjänslan. Jeg trenger helt klart noen jeg kan sammenlikne gliden med!. Noen synspunkter anyone? Nå blir det ingen rapporter på en ukes tid, for nå venter fotballkamp i London. Deretter blir det et par tempotreninger før Birken venter 21 mars. Fremdeles taler alt for at det loppet gås på Kuzmin uten glidvalla/pulver.

Erik

Link to comment
Share on other sites

"Jag vet åtminstone nu orolig att mikro hairfollicles är beläggningen som verkligen slöar segelflygplan. " Fantastisk oversettelse!

 

Det virker som om interessen for stålsikling av ski begynner å ta seg opp også i Norge. Det var noe diskusjon for et par år siden, men siden har det vært stille - helt til nå. Jeg stålsiklet mine første ski rett før Marcialonga, mest for å slippe å stå i "smøreboden" på hotellet for å slippe all røyk, partikler og hyperstressede normenn på jakt etter den "perfekte ski". Mitt inntrykk fra de 7 milene i Dolomittene var svært positivt og jeg testet dessuten med de andre 7 i reisefølget som hadde preppet skiene med alt som finnes av fluor, både i fast og flytende form, samt som pulver. I hver test hadde jeg lik eller bedre glid.

Med lave skuldre dro jeg så til Sälen uten noen som helst form for fluor under sålen, bare sikling og red creek julgran riller og med betydelig lavere stressnivå enn tidligere år, la på noen lag (alt for mange skulle det vise seg) med VR40 og 45 og gikk i vei fra led 4. Hadde fantastisk glid nedoverbakke (måtte bremse hver eneste bakke for ikke å kjøre på de foran), men for mye feste bremset på flatene.

Nå i helgen gikk jeg både i Sørkedalen på lørdag og fra Frognerseteren på søndag med stålsiklede rubbeski. Mye ising, men kan ikke klage på gliden.

 

Lykke til på birken med stålsiklede ski! Da blir vi ihvertfall to som kjemper oss over fjellet med god glid, forhåpentligvis hele veien!

Link to comment
Share on other sites

Etter noen dager på reise hadde jeg en rolig tur i forgårs og en kort tempotrening i går. Har ikke fått testet gliden mot andre ennå, men jeg stiller til start i Birken på lørdag på Kuzminsicklede ski uten fluor topping. Da kan jeg i hver fall sammenlikne.

Det som ble en liten strek i regningen var at jeg i går, etter 1100 km hittil i sesongen, på den siste lille gjennomkjøringen, i den aller siste nedkjøringen, før årets høydepunkt - Birken, gikk på trynet. Kropp og staver var like hele, men den ene skien ble brukket 10 cm fra bakre ende. Jeg hadde mest lyst til å gråte. Skien lot seg reparere med epoxy og skrutvinge, men sålen hadde fått en skikkelig kink. Jeg slipte lett med sandpapir og siklet deretter på nytt. Jeg kan kjenne en ujevnhet i sålen, men satser på at trykket på bakskien, 10 cm fra enden, er så lite at dette ikke spiler noen rolle. Såfremt bruddet ikke ikke går opp igjen, og det tror jeg ikke vil skje, bedømmer jeg at dette er en mindre risiko enn om jeg skulle kjøpt meg nye ski idag og gått på dem på lørdag.

Link to comment
Share on other sites

Etter noen dager på reise hadde jeg en rolig tur i forgårs og en kort tempotrening i går. Har ikke fått testet gliden mot andre ennå, men jeg stiller til start i Birken på lørdag på Kuzminsicklede ski uten fluor topping. Da kan jeg i hver fall sammenlikne.

Det som ble en liten strek i regningen var at jeg i går, etter 1100 km hittil i sesongen, på den siste lille gjennomkjøringen, i den aller siste nedkjøringen, før årets høydepunkt - Birken, gikk på trynet. Kropp og staver var like hele, men den ene skien ble brukket 10 cm fra bakre ende. Jeg hadde mest lyst til å gråte. Skien lot seg reparere med epoxy og skrutvinge, men sålen hadde fått en skikkelig kink. Jeg slipte lett med sandpapir og siklet deretter på nytt. Jeg kan kjenne en ujevnhet i sålen, men satser på at trykket på bakskien, 10 cm fra enden, er så lite at dette ikke spiler noen rolle. Såfremt bruddet ikke ikke går opp igjen, og det tror jeg ikke vil skje, bedømmer jeg at dette er en mindre risiko enn om jeg skulle kjøpt meg nye ski idag og gått på dem på lørdag.

Mycket tråkigt! Bröt själv ett par kanonbra Fischer RCS i Birkebienerterrängen efter fall:( Men det låter lite farligt att köra med dem spannet kan ju påverkas speciellt om inte lagningen håller?

Link to comment
Share on other sites

Da var Birken gjennomført på kuzminsicklede og RS-rillede ski. Det jeg kan si var at jeg hadde mye (og da snakker vi mye) dårligere glid enn alle jeg sammenliknet meg med. Så er spørsmålet hva skyldes det? Snøen var tørr og skarp og sporene fine til å begynne med. Etter hvert ble det dels litt isete og dels fuktig, men relativt finkornet snø. Mot slutten var det vått og mer grovkornet snø. Altså svært forskjellig underveis. Isteden for å lyssna til Swix som anbefalte grunnvalla og VR 45/50 la jeg på et underlag av isklister, toppet med vr45/50. Klisterlaget ble åpenbart for tykt og jeg hadde også glemt å kompensere for sekken på 3,5 kg, slik at festvallan bremset - betydelig. Ned mot Kvarstad (7 km bortover/nedover suste andre forbi meg. De siste 14 km (fra Sjusjøen) går det mye nedover for de som ikke er kjent. På denne strekningen brukte jeg 47 minutter og tapte med dette 6-10 minutter sammenliknet med de fleste på mitt nivå (pulje 4). Hvor mye jeg tapte på å bruke ekstra krefter på stakepartiene tør jeg ikke tenke på en gang.

Jeg kom i mål på 3.54. Det jeg helt sikkert kan si er at Kuzminsickling ikke redder en om man har lagt på for tjukt feste. Så kan jeg i tillegg spekulere i om glidvalla vill gjort saken bedre. Jeg vet ikke. Hovedtabben (i år som i fjor) var for godt feste på altfor stor bekostning av glid. Som konklusjon inntil videre kommer jeg til å fortsette med sickling og heller være flinkere til å legge feste i rikig lengde og tykkelse.

Er det noen andre her inne som gikk Birken på Kuzminsicklede ski?

erik

Link to comment
Share on other sites

Det var synd att det blev "échantillon sans valeur" pga att du hade klister under kallvallan och därmed inte fick något svar på om Kuzminsicklat var bättre eller sämre.

En intressant påpekande som du gjorde var att alla väger +3,5 kg, när de står på skidorna och det påverkar givetvis val av skidor och fästvalla. Egentligen borde man träna med extravikten för att lära sig hur det påverkar vallningen, om man skall åka Birken.

Körde du på den lagade skidan och höll lagningen som du gjort på skidan ?:/

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...